En kort historikk

Ved Birger Henrik Fossum

Ski kirke er bygget i romansk stil en gang på midten av 1100-tallet. Opprinnelig bestod kirken av skip og kor. Skipet hadde portal i vest og i syd, og et lite vindu høyt oppe på sydveggen.

Sydportalen og det lille vinduet er fylt igjen i dag, men en kan fremdeles se merker etter sydportalen ved det vestre vinduet på sydveggen.

Vestportalen hadde bue med vederlag. Den ble fjernet da tårnet ble bygget til kirken i 1860, men ennå kan en se spor etter vederlaget og konturene av buen.

Koret hadde sydportal som nå, men et mindre vindu nærmere det syd-østre hjørne på koret. Opprinnelig var det ingen vinduer på nordsiden i skipet. Korbuen var inntil 1860 ganske liten, omtrent som en av portalene. Veggene er ca 130 cm tykke og består av bruddstein, granitt og gneis innlagt i kalk. Hjørnesteinene er fint tilhugget stener av granitt og kleber.

Kirken hadde opprinnelig ikke tårn. Da den fikk klokker, ble de plassert i en takrytter (et lite tårnbygg) midt på taket.

Ski kirke var soknekirke i middelalderen, soknepresten bodde på Rullestad gård. Ved reformasjonen ble Ski annekskirke til Kråkstad og ble betjent av soknepresten der.

Vi kjenner lite til kirkens historie før på 1600-tallet. Da hadde kirken et våpenhus av tre foran vest-inngangen. I 1697 ble det foretatt en ganske omfattende reparasjon av murene. I 1723 ble kirken med tilhørende jordeiendommer solgt. Major Hansteen på Haga kjøpte da kirken for 995 riksdaler. Den siste private kirkeeieren, Holm Dal, tilbød i 1849 kommunen å kjøpe kirken. Kommunen kjøpte kirken for 1300 spesidaler. Kirken trengte da å settes i stand, og en hadde nær revet den for å gi plass for en ny ”tidsmessig” kirke. En rekke oppsittere i skogbygda forlangte da at kommunen nøyde seg med å sette kirken i stand for en mindre sum, slik at skogbygda også med tiden kunne få sin kirke.

Resultatet ble at en laget store nye vinduer på nord og sydsiden i skipet, fylte igjen den gamle sydportalen, laget et større vindu i koret og fylte igjen det gamle. Korbuen ble utvidet til sin nåværende størrelse. I vest bygget en til en forhall av stein og på den satte en tårnet, som bærer årstallet for ombyggingen, 1860.

Noen år senere fikk kirken sine første ovner.

Sakristiet er bygget til i 1934.

I 1935 ble kirken restaurert på nytt, galleriet fikk sin nåværende plass, prekestolen ble flyttet til skipets sydside, og en bygget til et sakristi i øst. Himlingen i skipet ble dekket med malt kryssfiner og vinduene fikk glassmalerier tegnet av arkitekt O. Stein.

Kirken fikk nytt orgel i 1952. Det er bygget av J. H. Jørgensen orgelfabrikk, Oslo, og har 17 stemmer.

Av inventaret i Ski kirke må en først og fremst nevne døpefonten. Den er laget av ett stykke klebersten, og er like gammel som kirken. Den største lysekronen er fra 1666, og den største klokken er støpt i Oslo i 1668. Kirken har kalk og disk i forgylt sølv fra 1732. Altertavlen er fra 1890. Det er en kopi av Adolf Tidemans altertavle i Bragernes kirke.

Ski kirke er i dag soknekirke for en stor, moderne menighet.

Kirken er liten og preget av at den er reist under ganske andre forhold enn våre.

Vi innbyr til å oppleve Ski kirke sammen med menigheten når vi samles til gudstjeneste.

 

Fører til Ski kirke

Ved Birger Henrik Fossum

Vi viser innledningsvis til det historiske riss.

Den som ønsker utførligere opplysninger om kirken, vises til S og H Christie: ”Norges kirker. Akershus” Oslo 1969. Lokalhistorisk stoff om kirken utover det som er tatt med her, kan finnes i noen utstrekning i M. Østerlid: ”Kråkstad. En bygdebok” Hamar 1929.

Føreren er lagt opp med tanke på en vandring rundt kirken, gjennom skip og kor ut i sakristiet og deretter opp på galleriet og andelig opp på loftet og opp til klokkene. Vi har kommentert detaljene i den rekkefølge en møter dem. Den som bruker føreren, får ta ut det som har interesse til enhver tid.

 

Vi begynner ved hovedinngangen og går med solen rundt i kirken.

1. Tårnfot og tårn. Før restaureringen i 1860 stod det her et våpenhus av tre, og våpenhus ved kirken er kjent helt tilbake til 1600-tallet. I 1860 ble våpenhuset fjernet for å gi plass til vesttårnet.

De to nederste etasjene av tårnet er satt opp på gråsteinsmur. Den øvre delen er av tre, og her er klokkene plassert. Tårnhjelmen er dekket med kobberplater. Øverst er det et spir med en kule og en fløy med årstallet .

Høyden fra bakken til tårnet er ca 31 m.

2. I selve kirkeskipeter fra 1100-tallet. De består av bruddsten av gneis og granitt som er bundet sammen med kalkmørtel. I hjørnene finner vi fint tilhogde hjørnesteiner (hjørnekvadrater) av granitt og kleber. Murene er va 130 cm tykke og hviler på en sokkelmur som springer fram ca 20-25 cm på utsiden. Sokkelmuren går rundt hele kirken, men sees bare på nordsiden av skipet.

Legg merke til flere store steiner i midtre og østre del av skipsmuren.

3. Korets nordvegg er skjev i forhold til skipet og de øvrige veggene. En ser det best når en sikter langs veggen østfra. Koret er utvendig ca 40 cm smalere i østenden
4. Sakristitilbygget er fra 1934. Før den tid var koret delt i to med en vegg, slik at en fikk et lite sakristi bak alteret. Et gammelt sakristi av tre ble revet i 1860, det var i sin tid (1780-årene) reist for private midler.
5. Det gamle korvinduet på sørsiden kan en fremdeles se merker etter ved det sørøstre hjørnet. Det nåværende vinduet er fra 1860.
6. Portalen i korets sørvegg har alltid vært der, selv om åpningen er blitt utvidet siden middelalderen.
7. Det opprinnelige vinduet i skipets sydvegg kan en ane merker etter høyt oppe på veggen mellom de to nåværende vinduene.
8. Sydportalen i skipet ble fylt igjen i 1860. Fremdeles er det lett å se merker i veggen etter portalens sider, deler av buen samt terskelstenen, ved det vestre av vinduene i skipet.

Vi går nå gjennom tårnfoten (se 1) og stanser ved

9. Inngangsdøren til skipet. I dag har vest-inngangen segmentbue og en dobbeltdør. Ser en nøye etter, vil en se rester etter vederlaget for den gamle buen over vestportalen ca 2 m fra gulvet på hver side av den nåværende døren. En kan også se omrisset av en rund-bue med toppunkt ca 310 cm over gulvet. Den gamle buen fra middelalderen skal ha vært et fint stykke middelalderkunst. Dessverre ble den revet bort da tårnet ble reist i 1860.

Går vi inn gjennom døren, ser vi de tykke murene, ca 130 cm tykke. Åpningen er litt trangere midt i, det er rester etter det gamle anslaget som springer frem. Fram til forrige århundre hadde portalen anslag og en (jern?) dør som var hengslet på innsiden av anslaget og slo inn i kirken.

10. Benkene er fra 1860. Til da hadde blant annet vært innelukkede stoler for 2 Hebekk-gårder, for Roås og Årås og et såkalt ”chor” som ble leiet av Finstad og Vevelstad gårder. Ellers har en fulgt gammel skikk slik at kvinnene satt på nordsiden og mennene satt på sørsiden i skipet. Bern og unge satt gjerne på galleriet.
11. Lysekronen i skipet er en gave til kirken fra lensmann Jørgen Andersen Brochman på Finstad. Lysekronen bærer årstallet 1666, og på kulen er inngravert våpenskjoldene til familien Brochman og Paludan (svigerfar til Brochman?), samt en fremstilling av syndefallet.
12. Forrest i midtgangen er nedgangen til gravkammeret under kirken. Det står i dag 7 kister her. 3 av dem er barnekister. De fleste kistene er trolig fra 1700-tallet.
13. Prekestolen er fra 1935.
14. Glassmaleriene i vinduene er fra 1935, de er tegnet av arkitekt O. Stein.
15. Korbuen var opprinnelig ganske liten. Den ble utvidet i 1860, kallsboken forteller at ”muren mellom Choret og kirkens skib med en lille snæver indgang til choret, er nedrevet”.
16. Døpefonten er laget av klebersten og må være fra midten av 1100-tallet. Legg merke til utskjæringene langs kanten og avløpshullet i bunnen. Fatet i fonten er en gave fra Kverner gård gitt i 1910.

Sokkelen under døpefonten er nyere.

Opprinnelig stod døpefonten nede ved inngangsdøren i vest, det skulle minne om at dåpen er inngangen til guds rike.

17. Altertavlen er en kopi av Adolf Tidemans altertavle i Bragernes kirke, laget av Th. Holmsboe i 1890, og gitt til kirken av Julie Rasmussen Monsrud.
18. Rammen rundt altertavlen er fra 1934, tegnet av arkitekt O sTrin. I baldakinnene på to sider av altertavlen ser en til venstre ovenfra leses Matteus og Markus, til høyre Elias, Lukas og Johannes.
19. I korets nordvegg kan en se et lite firkantet rom, et såkalt I gammel tid oppbevarte en der de hellige kar fra alteret mellom hver gudstjeneste.
20. Altersølv. Kalk og disk i forgylt sølv fra 1732. De to store lysestakene (plett) er gitt til kirken i 1888, vinkannen (sølv) i 1859. Vinøsen og oblatesken er av nyere dato.
21. Lysekronen i koret er fra 1600-tallet.
22. før restaureringen i 1935 hadde koret flat himling med paneltak. Oppe på veggen kunne en imidlertid se noe som kunne være ansatsen til et gammelt hvelv, og i 1935 fikk koret et pusset tretønnehvelv.
23. Gyldenlærstolene i koret er fra 1935. De er gitt til kirken av Ski Bondekvinnelag i forbindelse med restaureringen samme år.

I det vi passerer ut gjennom døren til sakristiet, ser vi gjennom de tykke veggene, også her 130 cm tykke.

Til venstre er dåpssakristiet, med kontor for klokker og kirkeverge. Til høyre er prestesakristiet. Der merker vi oss:

24. Bildene av de kapellanene som har vært i Kråkstad prestegjeld. Kråkstad prestegjeld hadde en prest fra reformasjonen, en fikk kallskappelan i 1906, senere ble stillingen gjort om til residerende kappelani. (1946)
25. Bildene fra Ski kirke før siste restaurering. (1934-35).
26. Den store skinntrukne stolen i senbarokk stil fra 1700-tallet.
27. Messehakler
    1. Rød plysj med gullgaloner og kors.
    2. Rød ull, på ryggen brodert gaffelkors med applikert due mot sort bunn. På forsiden kristogram.
    3. Hvit silke, på ryggen brodert kristus som guds lam, på forsiden kristogram.

Oppgangen til galleri og tårn er i tårnfoten. Før tårnet ble bygget var det oppgang til galleriet fra skipet.

28. Galleriet fikk sin nåværende plassering i 1935. Før den tid (fra 1860) var det på sydsiden, men ble flyttet for å bedre lysforholdene. I gammel tid var det galleri både på nord og sydsiden (besiktigelse 1688), ett for jentene (nordsiden) og ett for guttene (sydsiden).
29. Orgelet er fra 1952. Det er bygget av J. H. Jørgensens orgelfabrikk, og har 17 stemmer. Orgelet ble reparert og delvis ombygget i 1968. Kirken fikk sitt første orgel i 1890. Det var på 8 stemmer og var bygget av den tyske orgelbygger Holbach. Det ble flyttet til Siggerud kapell da det nye orgelet kom i 1952. Siden den tid har Siggerud kapell fått nytt orgel, en del av det gamle orgelet er benyttet i det nye.  Du kan lese mer om orgelet i artikkelen nederst på denne siden.

Fra annen etasje i tårnfoten går en trappestige opp til den øvre del av tårnet.

30. Klokkene er fra 1668 og 1871. Den eldste og største bærer følgende innskrift! Aus den freier flos ich Michgel Kosler gos mich in der Alstadt bei Christiania Anno 1668.

I 1675 var det to klokker i tårnet. Den andre var mindre og hadde en innskrift med årstallet 1579. Den måtte støpes om i 1870 fordi den hadde sprukket.

Klokken fra 1871 bærer følgende innskrift:

            Over livets stærke larm/klinge skal min klare stemme/

            Vække længsel i din barm/ at du nu ei maatte glemme/

            Hit til herrens hus at gaa/ Naadens porte aabne staa